Nytt år, gamle muligheter

Som yngstemann i et relativt gammelt/konservativt styre opplever jeg til stadighet kulturkonflikter  mellom generasjonene. Med ansvar for den kommende ISO-sertifiseringen har jeg gang på gang møtt motstand fra den eldre garde, hellig overbevist som den er om at deres arbeidsmetodikk er den overlegne. Teknologipessimistene blir tildels også provosert av å måtte sette seg inn i bruken av stadig mer avanserte mobiltelefoner.

Som del av en taktisk tilnærming fra min side, gikk jeg derfor til innkjøp av en tradisjonell Moleskine notisbok ( En dinosaur av en Filofax hadde passet særdeles dårlig  inn i en dressjakke). Det at en ung mann, tilsynelatende, oppgir moderne teknologi til fordel for det klassiske, falt særdeles godt i smak hos gamlekarene og deres gentlemansmyte. Jeg skal ikke legge skjul på at jeg selv har falt for denne notisboka, like enkel som den er genial. Alt av det mest vesentlige får fint plass, større ting er ei heller et problem, slikt har man da sekretærer for. Iphone/blackberry har jeg byttet ut med en slim, enkel Nokia som passer bedre i lommene på designerjakker. 

Selve notisboken er satt sammen for hånd og er av god kvalitet. Med en pris på et par hundrelapper er den et godt eksempel på at klasse ikke alltid, bare nesten, ikke behøver å koste all verdens.

Crap:

Sweet: